I teksten Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson vil man si at temaet er den rike mannen som bestikker presten. Denne mannen får nemlig en sønn, og han vil gjøre alt for at denne sønnen skal vokse opp uten hindringer. Han betaler da presten for at sønnen skal døpes alene, og at han skal konfirmeres først, og at han skal å gifte seg best. "Jeg ville begjære lysning for sønnen min; han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund, som her står..)". " Tord la tre daler på bordet..". "Presten tok i mot pengene.." Alle disse tre utdragende fra teksen forteller at Tord, som er mannen i historien, bestikker presten med penger for at sønnen skal slippe billig unna. Presten er jo også han som faktisk lar seg bestikke med penger, og gjør som han får beskjed om. Det er dumt å bestikke kirken, og ettersom det er nettopp dette Tord gjør, får dette konsekvenser. Sønnen blir døpt først, han blir konfirmert først, han gifter seg først og han dør først.
Så samtidig som at temaet er at man ikke skal bestikke noen, så er det også slik at om man gjør noe galt, så vil det mest sannsynerlig slå tilbake på en senere i livet.
torsdag 22. september 2011
tirsdag 20. september 2011
Literatur = den brutale virkeligheit
Georg Brandes berømte programformulering lød: "Det at literatur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt".
Brandes meinte at framskrittet som hadde inspirert Europa som kom til Noreg, forstett vart litt gammeldags og at ein ikkje framlei skulle meine at det skulle vere forskjelsbehandlig for kvinner og menn. For å få opp alle desse spørsmåla, ville han skape en debatt. Og han meinte at det var nettopp dette som skapte problemer og ueinigheiter under ei debatt. Fordi samfunnet var jo så ueinige om korleis ein skulle sette ting i perspektiv. Literaturen er det som er den brutale virkelegheiten og det er den brutale virkeligheiten som skaper ueinighetar og setter problemer under ein debatt.
Brandes meinte at framskrittet som hadde inspirert Europa som kom til Noreg, forstett vart litt gammeldags og at ein ikkje framlei skulle meine at det skulle vere forskjelsbehandlig for kvinner og menn. For å få opp alle desse spørsmåla, ville han skape en debatt. Og han meinte at det var nettopp dette som skapte problemer og ueinigheiter under ei debatt. Fordi samfunnet var jo så ueinige om korleis ein skulle sette ting i perspektiv. Literaturen er det som er den brutale virkelegheiten og det er den brutale virkeligheiten som skaper ueinighetar og setter problemer under ein debatt.
torsdag 15. september 2011
Voltaire = agnostiker?
Når det kommer til Voltaire og hans meninger mente han at gud var hans skaper, men at han verken åpenbarer seg eller styrer verden. Hva var da hans tro? Fordi han valgte jo ikke akkurat å ta del i kirken. Han mente jo at Gud ikke hadde noe særlig makt, og at faktisk vi mennesker skulle ha frihet til å bestemme over oss selv våre egne liv!
Jeg er enig med at det er lett å tvile, men det er etter all vitenskapen vi har tilgang til i dag er det jo klart at jeg kan se på det på en annen måte. Det å allikevel klare å ha så store meninger på nettopp denne tiden er stort. Det å tenke rettferdighet og at mennesker står i sentrum, og etter å ha blitt fengslet for nettopp dette flere ganger, for så og fortsatt stå ved sine meninger viser hva slags person Voltaire faktisk var. Han var veldig glad i å diskutere og han skjønte at det var nettopp dette han måtte gjøre for å få frem det han ville si. At Voltaire var en mann som selv etter å ha vært i fengsel står for det han mener er noe å tenke over. Alle burde lære å mene på sin egen måte. Det at Voltaire var deist og mente at alle skulle ha religions frihet satt han opp mot kirken. Siden dette var på 1700-tallet var det ikke kanskje så lurt å gå imot en så høy makt som kirken. Men dette valgte han likevel å gjøre, og det var jo slik han hjalp til i prosessen med det moderne prosjekt. Derfor er det i dag supert at det faktisk var en man som turte å gå imot kirken. Tenkt hvor vi ellers hadde vært i dag? Til syvende å sist ville vel en eller annen “Voltaire” kommet til å gå i mot kirken, så hvorfor valgte nettopp denne mannen å gjøre dette?
Har man sterke meninger om ting, og mener at man at man virkelig har rett om noe, så er jeg helt ening i at man skal gjøre. Jeg er derfor på samme side som Voltaire, selv om jeg vil si at jeg er mer av den typen som tviler. Voltaire var sikker på at slik var det, jeg er mer sikker på at jeg ikke vet.
Jeg er enig med at det er lett å tvile, men det er etter all vitenskapen vi har tilgang til i dag er det jo klart at jeg kan se på det på en annen måte. Det å allikevel klare å ha så store meninger på nettopp denne tiden er stort. Det å tenke rettferdighet og at mennesker står i sentrum, og etter å ha blitt fengslet for nettopp dette flere ganger, for så og fortsatt stå ved sine meninger viser hva slags person Voltaire faktisk var. Han var veldig glad i å diskutere og han skjønte at det var nettopp dette han måtte gjøre for å få frem det han ville si. At Voltaire var en mann som selv etter å ha vært i fengsel står for det han mener er noe å tenke over. Alle burde lære å mene på sin egen måte. Det at Voltaire var deist og mente at alle skulle ha religions frihet satt han opp mot kirken. Siden dette var på 1700-tallet var det ikke kanskje så lurt å gå imot en så høy makt som kirken. Men dette valgte han likevel å gjøre, og det var jo slik han hjalp til i prosessen med det moderne prosjekt. Derfor er det i dag supert at det faktisk var en man som turte å gå imot kirken. Tenkt hvor vi ellers hadde vært i dag? Til syvende å sist ville vel en eller annen “Voltaire” kommet til å gå i mot kirken, så hvorfor valgte nettopp denne mannen å gjøre dette?
Har man sterke meninger om ting, og mener at man at man virkelig har rett om noe, så er jeg helt ening i at man skal gjøre. Jeg er derfor på samme side som Voltaire, selv om jeg vil si at jeg er mer av den typen som tviler. Voltaire var sikker på at slik var det, jeg er mer sikker på at jeg ikke vet.
tirsdag 6. september 2011
Det Moderne prosjekt - nytt essay?
90 min arbeid essayoppgave s 37 læreboken grip teksten vg3
I løpet av timen skal du:
- Ha tema klart
- Ha for og motargumenter skissert
- Ha logos-biten skissert
- Ha gjort deg opp en mening angående patos
- Ha et utkast til innledning eller hoveddel
- Nb.no
Det moderne prosjekt
- Kritikk mot kirken
- For: Frihet, løsrive seg fra gud, være selvstendige. Mot: ingen felles tro, samhold
- Fakta biten: framskritt, det frie mennesket, opplysning, kirken skulle erstattes med vitenskapelig fakta, økt fokus på individet, løsrivelse fra kirken
- Forhold til leseren:
-
Innledning:
Hvorfor skulle man tvile på kirken? Den hadde jo vært i sentrum i så mange ord, og alle som var født var døpt i kirken og alle tilhørte en kirke. Det som sto alle så nært, hvordan kunne det være noe rart med det? Og hvorfor skulle ikke kirken ha rett? For det hadde de jo hatt i mange århundrer. Det fantes jo bøker som kunne bevise det. Eller kunne bøkene bevise det? Hva om det ikke var Gud som hadde skapt alt og alle, og hva om alle skulle være frie? Det var noe flere vitenskapsmenn tok for seg og begynte å utforske på 1700-tallet, fordi de skjønte at nå hadde de blitt lurt.
“Newton gir ut en bok som er basert på to viktige trekk ved tidsalderen 1700-tallet: det mekanistiske verdensbildet og idealene om ytringsfrihet, opplysning og toleranse. Den franske revolusjonens slagord hundre år senere er jo frihet, likhet og brorskap”
Så at det ble stilt kritikken mot kirken var jo ikke rart når alle begynte å tvile på dette med Gud, skapelsen av både mennesker og natur og det med at alle var “låst” til kirken. Hvorfor skulle de ha dette båndet gjennom kirken til Gud. En ting var å skulle ha et bånd til Gud, men at det var nødt til å å igjennom kirken? Alle mennesker burde kunne ha retten til å tenke selv, og klargjøre seg hvordan de selv velger å tenke.
Det var flere vitenskapsmenn som begynte å spekulere på det med mennesker og kirken. Og når de forstod at det ikke var jorden som var sentrum for universet, og at alt er styrt av naturlover som forklarer hvordan alt på jorden blir holdt på plass av usynlige “krefter” som gjelder overalt, slik som tyngdekraften.
“For kirken var det ikke minst provoserende når det ble hevdet at himmelen ikke bestod av et eget guddommelig og himmelsk stoff, men kanskje av fjell, stein og andre stoffer” sier læreboken Grip Teksten Norsk Vg3 side 18(2008).
- Hoveddel:
Kilder:
http://ingridmogstad.wordpress.com/2009/10/20/det-moderne-prosjektet/
http://www.intermedia.uio.no/ariadne/idehistorie/idehistoriske-epoker/1700-tallet
I løpet av timen skal du:
- Ha tema klart
- Ha for og motargumenter skissert
- Ha logos-biten skissert
- Ha gjort deg opp en mening angående patos
- Ha et utkast til innledning eller hoveddel
- Nb.no
Det moderne prosjekt
- Kritikk mot kirken
- For: Frihet, løsrive seg fra gud, være selvstendige. Mot: ingen felles tro, samhold
- Fakta biten: framskritt, det frie mennesket, opplysning, kirken skulle erstattes med vitenskapelig fakta, økt fokus på individet, løsrivelse fra kirken
- Forhold til leseren:
-
Innledning:
Hvorfor skulle man tvile på kirken? Den hadde jo vært i sentrum i så mange ord, og alle som var født var døpt i kirken og alle tilhørte en kirke. Det som sto alle så nært, hvordan kunne det være noe rart med det? Og hvorfor skulle ikke kirken ha rett? For det hadde de jo hatt i mange århundrer. Det fantes jo bøker som kunne bevise det. Eller kunne bøkene bevise det? Hva om det ikke var Gud som hadde skapt alt og alle, og hva om alle skulle være frie? Det var noe flere vitenskapsmenn tok for seg og begynte å utforske på 1700-tallet, fordi de skjønte at nå hadde de blitt lurt.
“Newton gir ut en bok som er basert på to viktige trekk ved tidsalderen 1700-tallet: det mekanistiske verdensbildet og idealene om ytringsfrihet, opplysning og toleranse. Den franske revolusjonens slagord hundre år senere er jo frihet, likhet og brorskap”
Så at det ble stilt kritikken mot kirken var jo ikke rart når alle begynte å tvile på dette med Gud, skapelsen av både mennesker og natur og det med at alle var “låst” til kirken. Hvorfor skulle de ha dette båndet gjennom kirken til Gud. En ting var å skulle ha et bånd til Gud, men at det var nødt til å å igjennom kirken? Alle mennesker burde kunne ha retten til å tenke selv, og klargjøre seg hvordan de selv velger å tenke.
Det var flere vitenskapsmenn som begynte å spekulere på det med mennesker og kirken. Og når de forstod at det ikke var jorden som var sentrum for universet, og at alt er styrt av naturlover som forklarer hvordan alt på jorden blir holdt på plass av usynlige “krefter” som gjelder overalt, slik som tyngdekraften.
“For kirken var det ikke minst provoserende når det ble hevdet at himmelen ikke bestod av et eget guddommelig og himmelsk stoff, men kanskje av fjell, stein og andre stoffer” sier læreboken Grip Teksten Norsk Vg3 side 18(2008).
- Hoveddel:
Kilder:
http://ingridmogstad.wordpress.com/2009/10/20/det-moderne-prosjektet/
http://www.intermedia.uio.no/ariadne/idehistorie/idehistoriske-epoker/1700-tallet
onsdag 31. august 2011
Ingen elektrisitet?!
Sett at det moderne prosjekt mislyktes, then what? Siden dette “prosjektet” inneholder utviklingen av mye teknologi og industri, og også vitenskap og generell tankegang er det mye som kanskje i dag ville vært annerledes. Om vi for eksempel tar bort lyspærens eksistens, hva ville vel det forandret vår hverdag. Hva om vi tar bort eksistensen av elektrisiteten generelt? Det er jo helt klart at ganske mye ville vært annerledes enn hva det er i verden i dag. Siden vi har hatt så mange smarte mennesker opp i gjennom tidene er det jo helt klart at både elektrisitet og lyspæren ville blitt funnet opp ganske fort. Men sett at de ikke hadde blitt det, og verden ikke hadde hatt muligheten på strøm, noe av det som vi kan se på viktigste vi har. Jeg mener i alle fall at det er det. For det er det som får vår verden til å gå rundt. Uten varme i husene, muligheter vi har på å lage mat, internett, alt ville hemmet oss ubegrenslig. Det er nesten umulig å forestille seg for oss hvordan det hadde vært. For selv om noen allerede har vært der før oss for ganske mange år tilbake, hadde vi jo klart å utvikle noen ting uten at vi hadde hatt bruk for elektrisitet, som for eksempel damplokomotiv.
Men det som er det hele store, er at vi som mennesker ikke nødvendig vis hadde tenkt over at vi ikke hadde kommet oss inn i det moderne prosjekt og vi ville rett og slett ikke forstått hva vi hadde gått glipp av. Det er jo noe som heter “det du ikke vet har du ikke vondt av”, og det vil jeg si at er riktig i denne sammenhengen. Den første elektrisiteten som kom til Norge kom hit i 1877, men elektrisitet har vi funnet betegnelser på helt siden 1600-tallet. Så om elektrisitet aldri hadde kommet, så hadde vi jo rett og slett bare levd uten det. Jeg ser ikke på det som noe stort om vi måtte levd uten elektrisitet om vi ikke hadde vist at vi gjorde det. Hadde vi derimot i dag fått beskjed om at nå skal vi ikke bare kutte ned på elektrisitet, men vi skal faktisk kutte den helt ut, da hadde jeg nok fått sjokk, og jeg er litt usikker på om jeg faktisk hadde gjort. Så enkelt og greit så er jeg avhengig av elektrisitet.
Men det som er det hele store, er at vi som mennesker ikke nødvendig vis hadde tenkt over at vi ikke hadde kommet oss inn i det moderne prosjekt og vi ville rett og slett ikke forstått hva vi hadde gått glipp av. Det er jo noe som heter “det du ikke vet har du ikke vondt av”, og det vil jeg si at er riktig i denne sammenhengen. Den første elektrisiteten som kom til Norge kom hit i 1877, men elektrisitet har vi funnet betegnelser på helt siden 1600-tallet. Så om elektrisitet aldri hadde kommet, så hadde vi jo rett og slett bare levd uten det. Jeg ser ikke på det som noe stort om vi måtte levd uten elektrisitet om vi ikke hadde vist at vi gjorde det. Hadde vi derimot i dag fått beskjed om at nå skal vi ikke bare kutte ned på elektrisitet, men vi skal faktisk kutte den helt ut, da hadde jeg nok fått sjokk, og jeg er litt usikker på om jeg faktisk hadde gjort. Så enkelt og greit så er jeg avhengig av elektrisitet.
mandag 29. august 2011
Analyse av essay
Analyse av Mette Hansen's essay “Hopp”
Når man analyserer essayet “Hopp” forstår man at det er skrevet som en vekker. En vekker om medmenneskelighet mot rasisme. At vi skal alle holde sammen og støtte hverandre, både kjente og ukjente. Det handler om at alle har en rett, og at alle mennesker ikke er like flinke til å tenke over dette. De fleste mennesker velger heller å tenke på seg selv og sine egne rettigheter.
Når det kommer til om forfatteren er troverdig så er det faktisk ikke skrevet så veldig mye om henne. Men hun er medlem i det norske forfattersamfunnet, og til sammen har hun skrevet fire bøker. Hun henviser aldri til direkte kilder, så det er vanskelig å si om vi kunne funnet de igjen om det er noe mer vi hadde lurt på. Siden hun henviser til navn, hjelper dette oss med å kunne forstå hvor hun har hentet ordene sine fra. Senere viser hun derimot til to eksempler fra forfatterne Henrik Ibsen og Arnulf Øverlands hvor begge eksemplene er tatt ut av bøker de har skrevet. Dette gjør at vi kan kalle disse to for pålitelige kilder. Når hun nevner aviser, men ingen navn på avisen eller forfatteren av det som er skrevet, er det upålitelig og hun kunne funnet det opp.
Når det gjelder min mening av teksten vil jeg si jeg syntes den var merkelig. Jeg likte den faktisk ikke i det hele tatt. Kanskje fordi jeg syntes det var en uinteressant tekst, men også fordi hun drar inn sine egne opplevelser, og følelser på en underlig måte. Selv om det er en god måte hun fremstiller oss mennesker på. Hvordan hun forteller om at vi er selvopptatte uten å direkte si det, og hvordan hun forteller oss at for oss selv, så er det oss selv som gjelder. Hun skriver med sterke meninger, selv om det er vanskelig å tolke om hun er for eller imot. Alt i alt skjønner man at denne damen ikke er for rasisme, og at hun gjerne vil formidle dette budskapet videre til allmenheten.
Dette essayet handler om rasisme, om mennesker som ikke er hyggelig mot hverandre og om mennesker som er lei av å leve. Men jeg vil også si at den handler om menneskets muligheter, til både å stå sammen og alene. Mulighetene vi har til å velge selv i livet, og muligheten vi har til å gjøre feil valg. Forfatteren setter tankene i gang om hvordan vi mennesker faktisk er mot hverandre selv om vi ikke alltid tenker over det. Hun hjelper oss med å våkne opp til den virkelige verden igjen hvor vi kan tenke oss om to ganger. Hun lykkes i sine mål ved å fortelle oss om hvor fryktelig rasisme er, uansett om de blir utført av unge eller gamle mennesker. Forfatteren har også i essayet sitt valgt å bruke utdrag fra kjente forfattere som er relevante til teksten. Dette gjør teksten mer troverdig for leseren og du skjønner at den er alvorlig. Hun får også godt fram hvor stor påvirkning mennesker har fra hverandre, altså hvor lett vi kan presse hverandre til å gjøre ting. Og alt dette får hun vist med dette korte essayet sitt. Men det er et bra essay, et som får deg til å tenke. For en gangs skyld, på andre en deg selv.
Når man analyserer essayet “Hopp” forstår man at det er skrevet som en vekker. En vekker om medmenneskelighet mot rasisme. At vi skal alle holde sammen og støtte hverandre, både kjente og ukjente. Det handler om at alle har en rett, og at alle mennesker ikke er like flinke til å tenke over dette. De fleste mennesker velger heller å tenke på seg selv og sine egne rettigheter.
Når det kommer til om forfatteren er troverdig så er det faktisk ikke skrevet så veldig mye om henne. Men hun er medlem i det norske forfattersamfunnet, og til sammen har hun skrevet fire bøker. Hun henviser aldri til direkte kilder, så det er vanskelig å si om vi kunne funnet de igjen om det er noe mer vi hadde lurt på. Siden hun henviser til navn, hjelper dette oss med å kunne forstå hvor hun har hentet ordene sine fra. Senere viser hun derimot til to eksempler fra forfatterne Henrik Ibsen og Arnulf Øverlands hvor begge eksemplene er tatt ut av bøker de har skrevet. Dette gjør at vi kan kalle disse to for pålitelige kilder. Når hun nevner aviser, men ingen navn på avisen eller forfatteren av det som er skrevet, er det upålitelig og hun kunne funnet det opp.
Når det gjelder min mening av teksten vil jeg si jeg syntes den var merkelig. Jeg likte den faktisk ikke i det hele tatt. Kanskje fordi jeg syntes det var en uinteressant tekst, men også fordi hun drar inn sine egne opplevelser, og følelser på en underlig måte. Selv om det er en god måte hun fremstiller oss mennesker på. Hvordan hun forteller om at vi er selvopptatte uten å direkte si det, og hvordan hun forteller oss at for oss selv, så er det oss selv som gjelder. Hun skriver med sterke meninger, selv om det er vanskelig å tolke om hun er for eller imot. Alt i alt skjønner man at denne damen ikke er for rasisme, og at hun gjerne vil formidle dette budskapet videre til allmenheten.
Dette essayet handler om rasisme, om mennesker som ikke er hyggelig mot hverandre og om mennesker som er lei av å leve. Men jeg vil også si at den handler om menneskets muligheter, til både å stå sammen og alene. Mulighetene vi har til å velge selv i livet, og muligheten vi har til å gjøre feil valg. Forfatteren setter tankene i gang om hvordan vi mennesker faktisk er mot hverandre selv om vi ikke alltid tenker over det. Hun hjelper oss med å våkne opp til den virkelige verden igjen hvor vi kan tenke oss om to ganger. Hun lykkes i sine mål ved å fortelle oss om hvor fryktelig rasisme er, uansett om de blir utført av unge eller gamle mennesker. Forfatteren har også i essayet sitt valgt å bruke utdrag fra kjente forfattere som er relevante til teksten. Dette gjør teksten mer troverdig for leseren og du skjønner at den er alvorlig. Hun får også godt fram hvor stor påvirkning mennesker har fra hverandre, altså hvor lett vi kan presse hverandre til å gjøre ting. Og alt dette får hun vist med dette korte essayet sitt. Men det er et bra essay, et som får deg til å tenke. For en gangs skyld, på andre en deg selv.
Ny blogg, nye muligheter
Ser frem til å blogge!
Som blogger ved Kirkeparken videregående skole ser jeg frem til å bruke denne nye metoden til å dele ting man skriver å til å kunne følge andre bloggere gjennom dette skoleåret. Jeg syntes det er gøy å ha muligheten til å prøve ut nye ting, og dette med en blogg er helt nytt for meg. Ikke all blogging er forbundet med noe bra, siden mange har hatt dårlige erfaringer med "fjortisblogger" hvor det å ha en blogg gir helt feil inntrykk. I alle fall jeg syntes det har gitt feil inntrykk, og at det å blogge kan brukes til å mangt. Det er derfor jeg ser frem til å begynne å blogge i våre norsktimer på skolen.
Bildet er hentet fra frujacobsen.com
Abonner på:
Kommentarer (Atom)