Ingen elektrisitet?!

Sett at det moderne prosjekt mislyktes, then what? Siden dette “prosjektet” inneholder utviklingen av mye teknologi og industri, og også vitenskap og generell tankegang er det mye som kanskje i dag ville vært annerledes. Om vi for eksempel tar bort lyspærens eksistens, hva ville vel det forandret vår hverdag. Hva om vi tar bort eksistensen av elektrisiteten generelt? Det er jo helt klart at ganske mye ville vært annerledes enn hva det er i verden i dag. Siden vi har hatt så mange smarte mennesker opp i gjennom tidene er det jo helt klart at både elektrisitet og lyspæren ville blitt funnet opp ganske fort. Men sett at de ikke hadde blitt det, og verden ikke hadde hatt muligheten på strøm, noe av det som vi kan se på viktigste vi har. Jeg mener i alle fall at det er det. For det er det som får vår verden til å gå rundt. Uten varme i husene, muligheter vi har på å lage mat, internett, alt ville hemmet oss ubegrenslig. Det er nesten umulig å forestille seg for oss hvordan det hadde vært. For selv om noen allerede har vært der før oss for ganske mange år tilbake, hadde vi jo klart å utvikle noen ting uten at vi hadde hatt bruk for elektrisitet, som for eksempel damplokomotiv.

Men det som er det hele store, er at vi som mennesker ikke nødvendig vis hadde tenkt over at vi ikke hadde kommet oss inn i det moderne prosjekt og vi ville rett og slett ikke forstått hva vi hadde gått glipp av. Det er jo noe som heter “det du ikke vet har du ikke vondt av”, og det vil jeg si at er riktig i denne sammenhengen. Den første elektrisiteten som kom til Norge kom hit i 1877, men elektrisitet har vi funnet betegnelser på helt siden 1600-tallet. Så om elektrisitet aldri hadde kommet, så hadde vi jo rett og slett bare levd uten det. Jeg ser ikke på det som noe stort om vi måtte levd uten elektrisitet om vi ikke hadde vist at vi gjorde det. Hadde vi derimot i dag fått beskjed om at nå skal vi ikke bare kutte ned på elektrisitet, men vi skal faktisk kutte den helt ut, da hadde jeg nok fått sjokk, og jeg er litt usikker på om jeg faktisk hadde gjort. Så enkelt og greit så er jeg avhengig av elektrisitet.

Analyse av essay

Analyse av Mette Hansen's essay “Hopp”

Når man analyserer essayet “Hopp” forstår man at det er skrevet som en vekker. En vekker om medmenneskelighet mot rasisme. At vi skal alle holde sammen og støtte hverandre, både kjente og ukjente. Det handler om at alle har en rett, og at alle mennesker ikke er like flinke til å tenke over dette. De fleste mennesker velger heller å tenke på seg selv og sine egne rettigheter.

Når det kommer til om forfatteren er troverdig så er det faktisk ikke skrevet så veldig mye om henne. Men hun er medlem i det norske forfattersamfunnet, og til sammen har hun skrevet fire bøker. Hun henviser aldri til direkte kilder, så det er vanskelig å si om vi kunne funnet de igjen om det er noe mer vi hadde lurt på. Siden hun henviser til navn, hjelper dette oss med å kunne forstå hvor hun har hentet ordene sine fra. Senere viser hun derimot til to eksempler fra forfatterne Henrik Ibsen og Arnulf Øverlands hvor begge eksemplene er tatt ut av bøker de har skrevet. Dette gjør at vi kan kalle disse to for pålitelige kilder. Når hun nevner aviser, men ingen navn på avisen eller forfatteren av det som er skrevet, er det upålitelig og hun kunne funnet det opp.

Når det gjelder min mening av teksten vil jeg si jeg syntes den var merkelig. Jeg likte den faktisk ikke i det hele tatt. Kanskje fordi jeg syntes det var en uinteressant tekst, men også fordi hun drar inn sine egne opplevelser, og følelser på en underlig måte. Selv om det er en god måte hun fremstiller oss mennesker på. Hvordan hun forteller om at vi er selvopptatte uten å direkte si det, og hvordan hun forteller oss at for oss selv, så er det oss selv som gjelder. Hun skriver med sterke meninger, selv om det er vanskelig å tolke om hun er for eller imot. Alt i alt skjønner man at denne damen ikke er for rasisme, og at hun gjerne vil formidle dette budskapet videre til allmenheten.

Dette essayet handler om rasisme, om mennesker som ikke er hyggelig mot hverandre og om mennesker som er lei av å leve. Men jeg vil også si at den handler om menneskets muligheter, til både å stå sammen og alene. Mulighetene vi har til å velge selv i livet, og muligheten vi har til å gjøre feil valg. Forfatteren setter tankene i gang om hvordan vi mennesker faktisk er mot hverandre selv om vi ikke alltid tenker over det. Hun hjelper oss med å våkne opp til den virkelige verden igjen hvor vi kan tenke oss om to ganger. Hun lykkes i sine mål ved å fortelle oss om hvor fryktelig rasisme er, uansett om de blir utført av unge eller gamle mennesker. Forfatteren har også i essayet sitt valgt å bruke utdrag fra kjente forfattere som er relevante til teksten. Dette gjør teksten mer troverdig for leseren og du skjønner at den er alvorlig. Hun får også godt fram hvor stor påvirkning mennesker har fra hverandre, altså hvor lett vi kan presse hverandre til å gjøre ting. Og alt dette får hun vist med dette korte essayet sitt. Men det er et bra essay, et som får deg til å tenke. For en gangs skyld, på andre en deg selv.

Ny blogg, nye muligheter

Ser frem til å blogge!

Som blogger ved Kirkeparken videregående skole ser jeg frem til å bruke denne nye metoden til å dele ting man skriver å til å kunne følge andre bloggere gjennom dette skoleåret. Jeg syntes det er gøy å ha muligheten til å prøve ut nye ting, og dette med en blogg er helt nytt for meg. Ikke all blogging er forbundet med noe bra, siden mange har hatt dårlige erfaringer med "fjortisblogger" hvor det å ha en blogg gir helt feil inntrykk. I alle fall jeg syntes det har gitt feil inntrykk, og at det å blogge kan brukes til å mangt. Det er derfor jeg ser frem til å begynne å blogge i våre norsktimer på skolen.

Bildet er hentet fra frujacobsen.com